errementau
errementatze
[errebentatu]
(errebentau).
du
ad.
(
TE).
Reventar(se),
estallar,
explotar.
Errementau detsa lepoko txundarrak. / Se le ha reventado el abceso del cuello. /
Presiak errementatzia balitza, gaizki bihar errotakuak. / Si fuera a reventar la presa, mal habrĂan de verse los del molino.
Ik.
lehertu.